Peter S. Gitmark

Hellas har over lang tid levd over evne. Landet har hatt et budsjettunderskudd, i gode tider, på over 10% av BNI. For å ikke bli utsatt for unødig kritikk har landet systematisk underrapportert underskuddet sitt. 3-4% budsjettunderskudd har vært normal rapportering.

Både dagens regjeringsparti, sosialistene, og de konservative har begge begått betydelige økonomiske synder. Det var sosialistene som institusjonaliserte feilrapporteringen, men de konservative fulgte opp. Da de konservative overtok makten i 2004 fikk de en gylden anledning til å få spøkelsene ut av skapet, men av frykt for velgertap gjorde de ikke det.

I 2009 tapte de konservative valget. Det var betydelig misnøye med alt fra håndteringen av skogbrannene, den økonomiske krisen landet var sterkt rammet av og korrupsjon. VG anslår i dag at GJENNOMSNITTET for hver greker er 10000 kroner betalt i korrupsjon årlig. Den svarte økonomien er betydelig. De konservative tapte også fordi de ønsket omfattende økonomiske reformer, kutte offentlige utgifter og skjerpe kampen mot skatteunndragelser. Nå er sosialistene tvunget til å gjøre det samme.

EUs ledere er samlet i dag i Brussel for å diskutere Eurosamarbeidet. (det er ikke det som er tema, men det er det som kommer til å bli tema) Jeg har stor sympati for den tyske holdningen, dette er problemer i Hellas, Portugal og Spania har havnet i på grunn av egne feil. De må derfor selv komme ut av uføret. IMF kan hjelpe landene med likviditet, men pengene skal tilbakebetales.

Det vil være slutten for EURO-samarbeidet dersom det blir skapt en praksis av at land kan gjøre som de vil og reddes i etterkant. Det vil selvsagt også være helt uakseptabelt for de som må trå reddende til.

Tiden er derfor kommet til å være tøff! Ingen penger bør overføres fra EU til landene. All hjelp må komme i gjennom IMF. Landene må selv ta ansvar å bringe forbruk på linje med inntekter. Gjelden må tilbakebetales. Den svarte økonomien og korrupsjon må bekjempes! Her har spesielt Hellas et enormt problem som har fått lov til å leve altfor lenge.

Bli den første til å kommentere artikkel

Bli den første til å kommentere artikkel

Honduras er i endring. Kuppet sommeren 2009 ble etterfulgt av et demokratisk valg, allment anerkjent av de internasjonale observatørene. Nå har president Lobo Sosa sittet ved maktet i et par måneder og har en rekke utfordringer.

3 journalister er drept i landet de siste 2 ukene. Det skyldes trolig deres kritiske journalistikk mot narkotikakartellene som opererer ut fra nord Honduras. Det kan heller ikke utelukkes at minst et av drapene er politisk motivert. Dessverre er drap på journalister likende i flere land i Latin-Amerika, deriblant Mexico.

Honduras er økonomisk på felgen. Finanskrisen har rammet hardt og kombinert med sterke internasjonale reaksjoner på militærkuppet og utstrakt korrupsjon har "mannen i gata" fått det verre det siste året. Honduras er helt avhengig av markedsadgang. USA er landets viktigste marked, spesielt for tekstilindustrien. I tillegg har landet en landbrukseksport, som kaffe og bananer. Turisme kan få en viktig rolle, men da er stabilitet essensielt.

Korrupsjonen under tidligere president Zelaya nådde rekordhøyder. Det er anslått at Zelaya og hans menn kan ha fått med seg flere hundre millioner USD. Det beløpet ble av utenriksministeren sagt å være nok til å pusse opp samtlige skoler i landet og likevel ha noe til overs til veibygging.

Under mitt besøk traff jeg redaktøren for landets største avis, El Heraldo. Han var forsiktig positiv til hvordan landet beveger seg i forhold til demokrati og ytringsfrihet.

Selv fikk jeg et veldig godt inntrykk av Presidenten. Han sa virkelig de riktige tingene i forhold til demokrati og jeg fikk et klart inntrykk av at han oppriktig mente det han sa. Det gjaldt parlamentets rolle, demokratiske institusjoner, frie media og kampen mot korrupsjon. Klarer Presidenten å omforme ord til handling vil Honduras styrkes.

Jeg hadde også samtaler med en hel rekke statsråder. Utenriksministerens hovedutfordring er å få normalisert Honduras forhold til resten av verden. Det var, med rette, mange land som brøt sine forbindelser rett etter kuppet. De forbindelsene må nå gjenopptas. Forsvarsministeren sliter med å få tilbake kontrollen over områdene i nord som er kontrollert av narkokartell. Her trenger landet støtte av USA. Honduras er i dag et forholdsvis stort transittland fra Colombia til USA.

Jeg mener president Lobo Sosa, eller Pepe som han kalles, er Honduras beste håp for fremtiden. Hans 4 år ved makten vil avgjøre kursen for et lite og de siste årene ustabilt demokrati.

Bli den første til å kommentere artikkel

I dag reiser jeg til Honduras.

Landet hadde sommeren 2009 et militärkupp. Kuppet ble för jul avlöst av et demokratisk valg.

Jeg möter blant annet den nye presidenten. Tema på det mötet og alle de andre blir maktfordelingsprinsipper, sivilt samfunn, repsekt for menneskerettigheter og ökonomisk utvikling for alle.

Honduras har lenge hatt rimelig demokratiske valg, men en ikke-demokratisk maktfordeling. Domstolene, presidenten og parlamentet har frem til nå bestått av en politisk elite. Dersom Honduras skal utvikle seg demokratisk så må landet få en skikkelig maktfordeling og spesielt disse posisjonene må fordeles til de som er best egnet.

Bli den første til å kommentere artikkel

Norge kom i verdens søkelys i et par uker i 1972. En utenlandsk ubåt, trolig sovjetisk, hadde tatt seg inn i Sognefjorden. Det var den oppdaget av sivilbefolkningen som igjen varslet Forsvaret. På det mest jaktet opp til 15 norske marinefartøy med støtte fra britiske helikoptre etter ubåten. Den ble aldri tatt/funnet, på tross av at en av de norske fregattene fikk sonarkontakt og slapp synkeminer.

Denne hendelsen ble i etterkant hemmeligholdt og øverstkommanderende for leteinnsatsen hevdet hele tiden at det aldri var en utenlandsk ubåt i Sognefjorden. Nå har deler av Forsvarets dokumenter blitt nedgradert. Likevel er usikkerheten stor om hva som faktisk hendte.

Jeg mener åpenhet er viktig. Hemmelighold kan selvsagt forsvares dersom hensynet til rikets sikkerhet tilsier det. Det mener jeg ikke er tilfelle i denne saken. Både materiell og doktriner som ble brukt er minst 40 år gammelt og har derfor ikke lenger behov for hemmelighold. For det andre er Sovjetunionen oppløst, hensynet til fremmede makter er av den grunn mindre.

Jeg er svært kritisk til Forsvarets fortsatte hemmelighold av deler av dokumentene. Jeg har i dag stilt følgende spørsmål til Forsvarsministeren, som vil bli besvart i Stortinget den 17. mars:

I slutten av november og begynnelsen av desember 1972 pågikk en intens ubåtjakt i Sognefjorden. Hva som skjedde og hvor ubåten kom fra har aldri blitt offentliggjort. Hvordan vil forsvarministeren nå, nesten 40 år etter, bidra til at sannheten endelig kommer frem?

kommentarer (2)