Peter S. Gitmark

Siden 2006 har Gunnar Stålsett vært norsk spesialutsending på Øst-Timor. Stålsett har forsøkt å forsone bitre fiender i den politiske eliten og samtidig forsøkt å sette sentrale samfunnsutfordringer, som fattigdom, marginalisert ungdom og flyktninger, på den politiske dagsorden. Det siste halvannet året har Stålsett også tatt initiativ til å få bevegelse i rettsoppgjøret etter Indonesias brutale okkupasjon.

Erik Solheim sier i boken "Den gode viljen" av Noralf Pedersen at forsoningsprosjektet på Øst-Timor har vært sterkere knyttet til Stålsett som person enn Norge som stat. ("Dersom Gunnar hadde falle frå, hadde me hatt ei stor utfordring med å vidareføre det [forsoningsprosjektet]"). Stålsett har uttalt at han ønsker å avslutte gjerningen sin tidlig i 2010. Det kan medføre enda en "norsk" fredsinnsats i grus.

Jeg har stiller derfor Erik Solheim spørsmål om hvordan Regjeringen vil sikre at Norges fredsengasjement fortsetter med samme intensitet også etter at Stålsett har avsluttet sitt oppdrag som spesialutsending?