 |
| Visste du at ... | ||
|---|---|---|
|
||
| Kategorier | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
| RSS |
|---|
|
| Legalisering av narkotika |
|
|
| onsdag 10. februar 2010 | ||||||
|
Enkelte, også i AP, ønsker å legalisere nakotika. Det mener jeg vil være et dramatisk feilgrep.
Her følger et innlegg fra en politimann ved gatepatruljen ved Grønland politistasjon i Oslo. Jeg har ikke gjort noen endringer i innlegget (annet enn å fjerne navnet).
Kjære regjeringens ruspolitiske utvalg,
Jeg leste til min forferdelse i dag denne artikkelen i Verdens Gang: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=588209
Her fortelles det at Thor Erik Forsberg ønsker å avkriminalisere besittelse og bruk av enkelte narkotiske stoffer.
Jeg jobber til daglig på Gatepatruljen ved Grønland politistasjon og har som hovedarbeidsområde Ungdom og narkotika. Vi er en gruppe på 16 politifolk som jobber i sivilt og som ser på førstegangsbrukeren som en like stor "fangst" som 4 kg heroin. I dette innspillet vil jeg fortelle litt om hvorfor vi syntes dette og jeg ønsker å fortelle litt om hvilken konsekvenser et slikt forslag vil ha i det rusforebyggende arbeidet, samt å korrigere litt på de fakta som blir presentert i denne avisartikkelen.
Faktafeil Hvis vi starter med påstanden om at halvparten av unge i Oslo har prøvd hasj er dette en direkte feilinformasjon som er med på å underbygge de få unge som bruker sin påstand om at "alle bruker". Jeg syntes at politikere skal være forsikt med å omgås med tabloide undersøkelser og bør basere sine innspill i media på gode undersøkelser av seriøse aktører. Jeg vil da ikke vise spesielt til politiets tall fordi de sier kun noe om hvor mye ressurser vi har og dermed mulighet til å prioritere narkotikasaker. Den mest seriøse aktøren på dette er etter vårt skjønn Sirus som har gjennomført undersøkelser som har vist tall med små avvik helt fra 1958 hvis jeg husker riktig. Her er et utdrag fra Sirus egne sider http://www.sirus.no/internett/ungdom/article/1001.html
"Cannabis Også for cannabis, økte andelen 15-20 åringer som oppga at de hadde brukt stoffet noen gang i siste halvdel av 1990-tallet. Ved årtusenskiftet oppga i underkant av 20 prosent på landsbasis og i underkant av 30 prosent i Oslo at de noen gang hadde brukt hasj eller marihuana. Etter årtusenskiftet har det imidlertid vært en nedgang til i overkant av 10 prosent på landsbasis og i underkant av 20 prosent i Oslo. Det er liten forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder bruk av cannabis.
Andelen ungdom som er blitt tilbudt hasj eller tror de kan klare å skaffe hasj har også gått ned det siste tiåret, samtidig som færre ønsker at stoffet skal bli legalt."
KonsekvenserDet moralske standpunkt Den første konsekvensen jeg vil løfte frem er den rent moralske. Det er svært viktig å ha normer og regler og spesielt i forhold til barn og unge, ser vi at de barna vi jobber med har en total mangel på grenser både hjemme, hos barnevernet. De fleste av disse kommer aldri inn i rusomsorgen annet enn til samtaleterapi en gang i uken på BUP. Hvis samfunnet bidrar til å viske bort disse viktige grensene gjør vi valget for barn og unge om å holde seg borte fra narkotika enda vanskeligere. Hvis dere ser på tallene fra Sirus er vi inne i en særdeles positiv trend når det gjelder narkotikabruk i motsetning til det VG-artikkelen prøver å si, og det er også vår oppfatning på gateplan. Hvis dere tar for dere en klasse på skolene er det kanskje i snitt 1-4 per klasse på 24 som vi mistenker eller tar for bruk av narkotika frem til de er ferdige på Vgs. Selvfølgelig vil det på Sogn Vgs være andre tall enn på det Franske gymnaset, men våre observasjoner bekrefter Sirus sine langsiktige undersøkelser. Vi får nettopp disse argumentene, som Thor Erik Forsberg bruker i artikkelen, fra ungdommer fra 12-18 år som vi jobber med. Vi klarer å overbevise de fleste barna vi er i kontakt med og håper dette også gjelder adskillig mer oppegående Arbeiderpartipolitikere;-)
Ingen tror vel for eksempel at et forbud mot kjøp av sex vil fjerne all prostitusjon eller at politiet vil kunne ta alle som kjøper sex, men samfunnet viser i hvert fall sitt standpunkt. Det er svært viktig mener jeg.
Politiets arbeidsmetoder I vårt daglige arbeid som politifolk, er forbudet mot bruk og besittelse svært viktig for å kunne bekjempe narkotikakriminalitet på alle nivå. Politiet er avhengig av lovverket for å f.eks. kunne ransake. Hvis politiet ikke kan ransake ved funn av mindre kvanta eventuelt bruk på personer de treffer på gaten og mistenker så vil vi aldri komme oss inn i biler/bygninger hvor de større mengdene med narkotika ligger. Alle forstår jo at det er svært sjelden en narkotikaselger går rundt med 2 kg hasj i underbuksen, og vi trenger jo hjemmel for å ransake også der. Konsekvensene av dette forslaget blir at vi må bruke mer omfattede metoder i hver enkelt sak, og at vanlig politiarbeid for å produsere narkotikasaker vil bortfalle i sin helhet. Da blir det kun gjennom avlyttning og andre virkemidler som i dag tradisjonelt brukes mot stort organisert kriminalitet at vi kan komme i mål. Det betyr at antallet narkotikasaker for salg og oppbevaring vil stupe. Det er også ekstremt ressurskrevende å gjennomføre slik oppdrag, og det er en grunn til at det kun gjøres i svært store narkotikasaker.
Arbeidet med barn og unge Barnevernet definerer Politiet som en av "oppdagerne" som har som rolle å peke ut hvem barnevernet skal prioritere å arbeide med. Politiet er kanskje den største leverandøren av bekymringsmeldinger og jeg ønsker å fortelle litt om det arbeidet vi gjør, og hvordan dagens lovverk blir brukt til å hjelpe barn og unge ut fra rusen.
For det første vil jeg vise til arbeidsmetodikken jeg beskrev over. Denne er den samme uansett om vi er ute etter 5 kg heroin eller en urinprøve for å avdekke ungdommens behov for hjelp. Vi er avhengig av dagens lovverk for å kunne gjøre jobben vår. Når vi går på Oslo-s og kommer i samtale med en ungdom får vi gjerne mistanke til at ungdommen ruser seg. Da bruker vi de verktøy vi har for å avdekke dette og dette gir oss gjerne hjemmel til kreve en urinprøve av ungdommen. Hvis denne viser at ungdommen har brukt narkotika vil dette utløse en rekke mulige reaksjoner vi bruker for å hjelpe ungdommen til å slutte.
Er dette en 15 åring som skulle røyke for første gang og som aldri har blitt tatt før, vil vi i tillegg til å få barnevern og foreldre på banen kanskje kunne tilby en betinget reaksjon som heter "Påtaleunnlatelse med vilkår om rusfrihet". Det vil si at politiet velger å ikke ta denne saken til retten/bøter hvis ungdommen gjennomfører en kontrakt om å avgi urinprøver jevnlig i et år for å vise at ungdommen har sluttet/holder på å slutte". Det viser seg at dette faktisk er svært effektivt og de bydelene i Oslo som bruker dette viser til gode resultater. Blant annet hører vi selv fra ungdommene at det er en "godkjent" unnskyldning at man går på "pissings" når jointen blir delt av vennene.
Er dette ikke en førstegangsbruker og det blir avdekket omfattende rusbruk danner denne pågripelsen grunnlaget for barnevernets tiltak som tvangsplassering, avrusning osv. Det står til og med i Straffeprosessloven at en av politiets motiv for å samle inn bevis kan være for å hjelpe barnevernet i deres arbeid. Politiet er svært viktige vitner i fylkesnemdsaker hvor det skal besluttes strenge hjelpetiltak. Rus er det vilkåret vi oftest bruker i slike saker og dette forslaget vil fjerne mye av våre muligheter til å avdekke ungdommers hjelpebehov for barnevernet.
Av og til kan faktisk mangelen på strenge reaksjoner ovenfor barn og unge virke mot sin hensikt. Jeg vil blant annet vise til en 16 år gammel narkoman jente jeg jobbet med som fikk tilbud om det gode nye tilbudet om "Domstolenes narkotikaprogram", men takket nei fordi hun heller syntes 30 dager i fengsel var lettere. Vi kan ikke bare bruke gulrot, det må også ligge litt ris i motivasjonen vi gir til syke mennesker som ikke klarer å ta riktige valg selv mer.
De tunge rusmisbrukerne Artikkelen viser til at syke narkomane blir bøtelagt om og om igjen og havner i fengsel. De jeg kjenner i politiet er svært tilhenger av at vi også skal kunne fungerer som en "oppdager" for helsevesenet på lik linje som for barnevernet. Vi ser heller at dette utvalget ser på mulighetene til at politiet kan kjøre disse narkomane rett til gode tilbud i helsevesenet når vi påtreffer dem på gaten og hvis de ikke er motivert kan kanskje en reaksjon med tvungne hjelpetiltak være mer på sin plass enn bøter? Er det virkelig menneskeverd å gi dem heroinet eller hasjen i hånden, sende dem hjem og si lykke til? Nei, menneskeverd er å bruke milliardene som trengs for å bygge nye nettverk, skaffe jobb osv. Det er klart det koster mer med en "motivator" til 500000 i året som klarer å hjelpe 4-5 narkoman av gangen i stedet for å sende dem hjem med metadon eller annen narkotika for 200 kroner.
Min stasjonssjef, Kåre Stølen, har gjentatte ganger sagt at i det øyeblikket helsevesenet gjør jobben sin og står klar til å ta i mot disse menneskene som trenger hjelp så skal vi stille mange folk på overtid for å tilby transporten.
Det morsomme i denne debatten om legalisering er jo at heroin ble på slutten av 1800 tallet innført som medisin for avhengige av morfin... Tenk litt på hvor langt vi er kommet i denne debatten.
Jeg inviterer dere som sitter i dette utvalget til å besøke oss i på Grønland politistasjon som jobber med dette til daglig for å lære, diskutere og observere.
1. 15-02-2010 00:58 Kära Peter, Jag har vissa svårigheter att se hur det kanske intressanta, men i själva verket ganske irrelevanta inlägget fungerar som rejäla och hållbara argument mot legalisering av narkotika. Vissa av polismannens observationer kan ju också tvärtom fungera som argument FÖR totallegalisering av tungare knark. Det verkar som att du blott har en åsikt som är "knark är något negativ" - alltså en värdering som inte är baserat på empiri eller annat relevant, men däremot på benägenhet - och därför tycker att det skall förbjudas, varför allt - relevant och irrelevant - nyttjas för att försöka att skapa et argument. Oseriöst. Gjest 2. 17-02-2010 15:24 Noen spørsmål til Peter Det finnes også endel politifolk som har motsatt standunkt av det politimannen du viser til Peter: http://www.leap.cc/cms/index.php Undersøkelser viser at avkriminalisering ikke nødvendigvis fører til mer narkotikabruk, feks jf narkotikapolitikk i Portugal, Nederland og Sveits: Her en link til oppsumering av effekter i Portugal som avkriminaliserte for vel 10 år siden: http://www.cato.org/event.php?eventid=5887 Er det virkelig samfunnsnyttig å bruke så mye ressurser på å straffeforfølge og fenglse folk for bruk. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3516250.ece De som er lavest i samfunnet, dagens spedalske er narkotika misbrukere. Hvorfor har narkotikapolitikken med strengere straffer, opplysningskampanjer i skoler osv, ført til at antall straffedømte for narkotikabruk stadig ser ut til å øke? Gjest 3. 18-02-2010 15:57 Svar på spørsmål Først takk til Thomas for gode lenker til organisasjoner og mennesker som arbeider for legalisering. Jeg er tilhenger av et forsatt og aktivt forbud mot bruk, salg og produksjon av narkotika. Hovedgrunnen til det er samfunnet må sende et signal om at narkotika av enhver type er uakseptabelt. Jeg ønsker også å se at politiet aktivt gjennomfører forbudet. Det er viktig å presisere at nulltoleranse mot narkotika ikke innebærer nulltoleranse mot narkomane. Narkomane trenger først og fremst hjelp, behandling og at man stiller krav til dem som til alle andre mennesker. Gjest 4. 22-02-2010 23:51 Svar på spørsmål Takk for svar Peter, såvid jeg forstår er ditt hovedpoeng signaleffekten ved et totalforbud. Nulltoleranselinjen har vært ført i Norge med stadig økende straffer for ulovlig narkotika siden 60 tallet, likevel har bruken og antall straffedømte over tid økt kraftig. Virker da signaleffekten? Tobakk (lovlig narkotika) er legalisert i Norge men innenfor strenge rammer for distribusjon og markedsføring. Likevel har bruken av tobakk gått ned. Mitt poeng er at totalforbudsignaleffekten ikke nødvendigvis er særlig effektiv eller har en påvisbar positiv effekt sammenlignet med avkriminalisering som vist til tidligere. Flere land, feks i Asia, har dødsstraff for alvorlige narkotikaforseer uten at det ser ut til å gi ønsket signaleffekt og lavere narkotikabruk. Min påstand, forsøkt basere på empiri, er at avkriminalisering fører til samfunnsøkonomisk gevinst og en re-humaisering av narkotikamisbrukere. Har du noen eksempler på empiri som viser at null-toleranse/økt straffeforfølgelse for narkotika har den ønskede signaleffekt? Gjest Skriv kommentar
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6 |
||||||
| < Forrige | Neste > |
|---|
| Meny | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
|
| Siste MMS blogg |
|---|