Peter S. Gitmark

Havvindprosjektet på Doggerbank er enormt. Det er trolig Europas største energiprosjekt noen sinne. Investeringene blir formidable 300 milliarder kroner eller ca 5 ganger Snøhvit.

Konsortiet bak består av Statoil, Statkraft, Scottish and Southern Energy plc (SSE) og RWE power.

Doggerbank ligger mellom 125 og 195 kilometer utenfor østkysten av Yorkshire, og dekker et område på om lag 8.660 kvadratkilometer.

Det er merkelig at det ikke mer snakk om et så stort prosjekt i Norge selv om det formelt finner sted på britisk sokkel. Dessverre synes det å være systematisk i forhold til fornybar energi for øyeblikket.

På 70-tallet tok Norge helt riktige grep for at arbeidsplassene og teknologiutviklingen skulle være i Norge. Nå lar Regjeringen UK ta ledelsen. Det er skuffende og svært lite fremtidsrettet.

Hele fornybarområdet lider under dårlig politisk ledelse og manglende satsing. Vi trenger både politisk vilje og ikke minst helt andre rammevilkår for at denne industrien skal blomstre i Norge. Vi kan tenke oss f.eks å ta offshore fornybar inn i petroleumsskatteloven. Det er så enkelt som at dersom ikke norske prosjekter gjennomføres innen kort tid vil leverandørindustrien i land som UK få et forsprang som blir nesten umulig å ta igjen.

Spørsmålet er om Regjeringen gjør noe med det.

kommentarer (1)

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) tar ikke et fnugg selvkritikk for at han bryter løftet om vår tids «månelanding» - full rensing på Mongstad innen 2014, melder VG.  

Det burde han! Dette er et gigantisk løftebrudd. Stoltenberg var krystallklar i sin nyttårstale for bare noen få år siden at dette prestisjeprosjektet skulle gjennomføres.  

SV parlamentariske leder, Bård Vegard Solhjell, vil straffe Statoil for utsettelsen.  

Jeg er enig med Solhjell i at Statoil aldri har ivret for prosjektet, men det er Stoltenberg og Regjeringen som må straffes. Det er deres ansvar og verken fagstatsråd Terje Riis-Johansen eller Stoltenberg tar det ansvaret.  

Regjeringens miljøpolitikk er med dette redusert til svært lite og deres miljøtillit har blitt enda lavere.

Bli den første til å kommentere artikkel

Toppmøtet i København før jul skulle være anledningen der verdens ledere endelig samlet seg om et effektivt internasjonalt samarbeid om å løse klimautfordringen, som kanskje er den største utfordring verden står overfor. Dessverre svarte ikke resultatet fra klimatoppmøtet på noen måte til utfordringen.

At det ikke ble noen tilstrekkelig internasjonal avtale i København er imidlertid ingen grunn til at vi ikke må gå videre med det nasjonale arbeidet for å redusere klimagassutslippene.

Høyre vil kombinere tiltak internasjonalt gjennom kvotehandel som kan gi kostnadseffektive kutt i de globale klimagassutslippene med tiltak for reduksjoner i klimagasstiltak innenlands. Når det gjelder kvotehandel og andre tiltak internasjonalt må man sikre at disse tiltakene faktisk fører til reduksjon i klimagassutslipp som forutsatt. En viktig forutsetning for dette er at de landene der tiltakene gjennomføres har påtatt seg forpliktende utslippstak. Kjøp av klimakvoter for å møte våre utslippsforpliktelser bør derfor først og fremst skje innen EUs kvotemarked.

Det er viktig å utvikle nye teknologiske løsninger som kan få ned klimagassutslippene. Høyre mener at satsing på CO₂-håndtering er moderne og fremtidsrettet. Verdens energiforbruk er sterkt voksende, ikke minst i raskt voksende økonomier som India og Kina. Det internasjonale energibyrået (IEA) slår fast at de nærmeste tiårene, fornybare energikilder til tross, vil de tradisjonelle fossile energikildene som kull, olje og gass være de klart viktigste energikildene. Det betyr at det er helt nødvendig å utvikle renseteknologi for å håndtere CO₂ - utslippene.

Stoltenbergs ”månelandingsprosjekt” har imidlertid hittil kostet svært mye, og produsert svært lite utslippsfri gass. Selv om Høyre er sterke tilhengere av fangst og lagring av CO₂, innser vi at vi ennå ikke vet hva som vil være den teknologiske løsningen for å få dette til. Derfor mener vi at vi først må teste ut ulike teknologier i testanlegg før vi går i gang med fullskala rensing. Her må vi slippe til ulike typer teknologier, i erkjennelse av at den optimale renseteknologien ennå ikke er utviklet. Derfor bør vi satse bredere enn Regjeringens valg av kun to teknologier på Mongstad. Det er en fare for at Regjeringens prestisje når det gjelder løpet frem mot fullskala CO₂-håndtering, og ikke minst tidsplanen for dette, gjør at vi ikke får de beste løsningene. Vi redder nemlig ikke klimaet bare ved å bygge noen prestisjefylte renseanlegg på Mongstad og Kårstø hvis dette blir så dyrt at det ikke følges opp med storstilt CO₂-rensing av øvrige utslippskilder, både i Norge og resten av verden. Det er liten vits i at Stoltenberg vandrer på månen hvis han aldri får selskap.

Høyre vil videre satse på mer fornybar energi gjennom å innføre et grønt sertifikatmarked for fornybar energi sammen med Sverige. Det ser det heldigvis ut som vi får nå. Men dessverre har Regjeringen kastet bort mye verdifull tid på veien. Det aller meste av utslippene av klimagasser kommer fra produksjon eller forbruk av energi. Energi er derfor nøkkelen til klimautfordringen. Vi må få en omlegging fra fossil energi til fornybar, utslippsfri eller utslippsnøytral energi. Norge er i den heldige situasjon at vi har enorme ressurser av fornybar energi som vi bør utnytte bedre, slik som vannkraft, vindkraft og bioenergi. Norge bør med våre ressurser være Europas stormakt innen fornybar energi. Alt ligger til rette for at Norge om noen år bør bli en konkurransedyktig nettoeksportør av elektrisk kraft fra fornybare energikilder til Europa. Eksport av fornybar kraft vil komme til erstatning for europeisk kullkraft, og dermed gi et viktig bidrag til at EU kan nå sine målsettinger om reduserte utslipp av klimagasser. Dette krever imidlertid en kraftig styrking av overføringskapasiteten for elektrisk kraft til det øvrige Europa.

Transportsektoren står for om lag en fjerdedel av klimagassutslippene. Vi må derfor få ned klimagassutslippene fra bilbruken. Det vil vi gjøre samtidig som vi erkjenner at bilen er et nødvendig hjelpemiddel i vår tid, og at det i mange deler av landet ikke er noe alternativ til bilen. Vi vil derfor gjennom en omlegging av bilavgiftene og ved å sette utslippskrav legge til rette for at bilfabrikantene leverer biler med langt lavere utslipp enn tidligere. Samtidig vil vi heve vrakpanten slik at vi får en raskere utskifting av gamle forurensende biler med nye biler med de beste miljøegenskapene. I USA har Barack Obama hatt stor suksess med sin midlertidige økning av vrakpanten på de mest miljøfiendtlige bilene. Det bør vi lære av i Norge også.

Det må lønne seg å opptre miljøvennlig. Dette må gjennomsyre all politikk. Et effektivt system med kvotehandel og avgifter som setter en pris på klimagassutslipp vil gjøre det mer lønnsomt å opptre miljøvennlig. Derfor må arbeidet med omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning fortsette, og ytterligere forsterkes.

Dessverre er det ikke slik at avgiftene i dag alltid legger til rette for å opptre miljøvennlig. Høyre mener at det er galt når det i dag sendes tonnevis med avfall på norske veier til forbrenning i Sverige fremfor å bli brukt til produksjon av fornybar energi i Norge, fordi vi i Norge har en særnorsk avgift på forbrenning av avfall. Denne avgiften vil Høyre fjerne. Dessverre vil ikke Regjeringen det.

Vi må handle både på kort og på lang sikt i klimapolitikken. Vi må både ha kostnadseffektive tiltak som kan gi de nødvendige reduksjonene slik at veksten i verdens klimagassutslipp stanser opp og snus til en nedgang innen 2015, slik FNs klimapanel slår fast, og vi, må ha mer langsiktige investeringer i teknologi som kan gi oss et samfunn i fremtiden med langt lavere klimagassutslipp. Skal vi redusere verdens klimagassutslipp med minst 85 prosent innen 2050, og enda mer i Norge, så må vi få til et teknologisk kvantesprang. Vi må derfor satse maksimalt på å utvikle nye teknologiske løsninger som ikke nødvendigvis er kostnadseffektive i dag, men som er nødvendig dersom vi skal nå klimamålene i 2050. Derfor vil Høyre bruke avkastningen av våre oljeinntekter på en kraftig satsing på klimateknologi. Høyre har derfor fremmet forslag om at det settes av et fond der avkastningen brukes til å stimulere utvikling og utprøving av ny, klimavennlig teknologi.

Verden må, tilbakeslaget i København til tross, ta et formidabelt klimaløft fremover. Høyre er opptatt av at Norge skal delta i dette løftet. Vi tror klimakonsekvensene vil være en rammebetingelse for alle produksjonsmetoder og samfunnsorganisering i årene fremover. Samtidig tror vi at norske bedrifter, forskningsmiljø og organisasjoner har kompetanse, kunnskap og muligheter til å utgjøre en forskjell for fremtidens klima. Norge er privilegert og har økonomiske muligheter til å satse sterkt på dette, men det krever samarbeid mellom næringsliv, forskningsmiljøer og politiske myndigheter.

Bli den første til å kommentere artikkel

Et enstemmig bystyre vedtok i går at administrasjonen i Kristiansand skal utrede hva som kan gjøres i kommunal regi for å redusere strålingen.

Både ordfører Per Sigurd Sørensen og Vidar Kleppe skal ha ros for vedtaket.

Norge har en utdatert og bakstreversk holdning til stråling og antallet el-overfølsomme øker (mørketallene er trolig svært høye). Statens Strålevern som skal beskytte innbyggerne forvalter et regelverk og grenseverdier som ikke er i tråd med føre var prinsippet og som skiller Norge vesentlig ut fra foregangslandene.

Stråling fra mobilmaster, trådløse sendere osv påvirker oss. Spørsmålet er hvor mye. Det som er helt sikkert er at vi reagerer ulikt. Det finnes heller ikke forskning på langtidseffekter.

Kristiansand gjør helt rett når kommunen vil redusere stråleverdiene og legge til grunn en streng tolkning av føre var prinsippet. Det forventer jeg Statens Strålevern gjør for resten av Norge også!

kommentarer (2)

Bergen er for tiden Europas mest forurensede by. Andre norske byer kommer også høyt på listen. Grunnene til det er flere, blant annet kaldt vær, lite vind, vedfyring og utslipp fra kjøretøy.

I 2005 foreslo Høyre å endre engangsavgiften for bil. Forslaget var det jeg som skrev og tanken var at mer miljøvennlige biler må bli vesentlig billigere.

Regjeringen fulgte opp essensen i vårt forslag i 2007 og fikk CO2 utslipp som en egen komponent i engangsavgiften. Det er bra, men ikke godt nok.

Den lokale forurensingen er det ikke  CO2, men partikler som står for. Det er derfor bare et argument for å endre engangsavgiften til kun å være en miljøavgift, men som er bredere anlagt enn bare CO2.

En slik endring vil være godt for klimaet, lokal forurensing vil bli mindre og familier vil kunne kjøpe tryggere og gode biler for mindre enn de må betale i dag.

Bli den første til å kommentere artikkel