Peter S. Gitmark

Bli den første til å kommentere artikkel

Bli den første til å kommentere artikkel

Honduras er i endring. Kuppet sommeren 2009 ble etterfulgt av et demokratisk valg, allment anerkjent av de internasjonale observatørene. Nå har president Lobo Sosa sittet ved maktet i et par måneder og har en rekke utfordringer.

3 journalister er drept i landet de siste 2 ukene. Det skyldes trolig deres kritiske journalistikk mot narkotikakartellene som opererer ut fra nord Honduras. Det kan heller ikke utelukkes at minst et av drapene er politisk motivert. Dessverre er drap på journalister likende i flere land i Latin-Amerika, deriblant Mexico.

Honduras er økonomisk på felgen. Finanskrisen har rammet hardt og kombinert med sterke internasjonale reaksjoner på militærkuppet og utstrakt korrupsjon har "mannen i gata" fått det verre det siste året. Honduras er helt avhengig av markedsadgang. USA er landets viktigste marked, spesielt for tekstilindustrien. I tillegg har landet en landbrukseksport, som kaffe og bananer. Turisme kan få en viktig rolle, men da er stabilitet essensielt.

Korrupsjonen under tidligere president Zelaya nådde rekordhøyder. Det er anslått at Zelaya og hans menn kan ha fått med seg flere hundre millioner USD. Det beløpet ble av utenriksministeren sagt å være nok til å pusse opp samtlige skoler i landet og likevel ha noe til overs til veibygging.

Under mitt besøk traff jeg redaktøren for landets største avis, El Heraldo. Han var forsiktig positiv til hvordan landet beveger seg i forhold til demokrati og ytringsfrihet.

Selv fikk jeg et veldig godt inntrykk av Presidenten. Han sa virkelig de riktige tingene i forhold til demokrati og jeg fikk et klart inntrykk av at han oppriktig mente det han sa. Det gjaldt parlamentets rolle, demokratiske institusjoner, frie media og kampen mot korrupsjon. Klarer Presidenten å omforme ord til handling vil Honduras styrkes.

Jeg hadde også samtaler med en hel rekke statsråder. Utenriksministerens hovedutfordring er å få normalisert Honduras forhold til resten av verden. Det var, med rette, mange land som brøt sine forbindelser rett etter kuppet. De forbindelsene må nå gjenopptas. Forsvarsministeren sliter med å få tilbake kontrollen over områdene i nord som er kontrollert av narkokartell. Her trenger landet støtte av USA. Honduras er i dag et forholdsvis stort transittland fra Colombia til USA.

Jeg mener president Lobo Sosa, eller Pepe som han kalles, er Honduras beste håp for fremtiden. Hans 4 år ved makten vil avgjøre kursen for et lite og de siste årene ustabilt demokrati.

Bli den første til å kommentere artikkel

I dag reiser jeg til Honduras.

Landet hadde sommeren 2009 et militärkupp. Kuppet ble för jul avlöst av et demokratisk valg.

Jeg möter blant annet den nye presidenten. Tema på det mötet og alle de andre blir maktfordelingsprinsipper, sivilt samfunn, repsekt for menneskerettigheter og ökonomisk utvikling for alle.

Honduras har lenge hatt rimelig demokratiske valg, men en ikke-demokratisk maktfordeling. Domstolene, presidenten og parlamentet har frem til nå bestått av en politisk elite. Dersom Honduras skal utvikle seg demokratisk så må landet få en skikkelig maktfordeling og spesielt disse posisjonene må fordeles til de som er best egnet.

Bli den første til å kommentere artikkel

I går møtte jeg Shirin Ebadi på Stortinget. Hun er som kjent den eneste muslimske kvinne som har fått Nobels Fredspris.

Møte vise en modig og lavmelt prisvinner. Dr Ebadi trekk frem et hav av eksempler på regime i Irans menneskerettighetsbrudd og den generelle situasjonen i landet.

Her følger noen av de tingene hun tok opp.

- Iran har det høyeste antallet barn henrettet i verden.

- Det er her vi finner det høyeste antallet journalister fengslet og det er offisielt 5000 politiske fanger. Det reelle tallet er trolig rundt 15000.

- Kvinner er verdt 50% av menn. På tross av det er 65% av alle studenter kvinner.

- 90% av budsjettets inntekter kommer fra olje og Revolusjonsgarden kontrollerer stadig mer av økonomien.

Shirin Ebadi ønsket sanksjoner mot regimet og dets ledelse, men som samtidig ikke fikk følger for befolkningen. Tiltakene hun tok opp var visumnekt for den politiske og religiøse ledelsen, våpenembargo og klare protester mot brudd på menneskerettighetene.

Bli den første til å kommentere artikkel