Peter S. Gitmark

Toppmøtet i København før jul skulle være anledningen der verdens ledere endelig samlet seg om et effektivt internasjonalt samarbeid om å løse klimautfordringen, som kanskje er den største utfordring verden står overfor. Dessverre svarte ikke resultatet fra klimatoppmøtet på noen måte til utfordringen.

At det ikke ble noen tilstrekkelig internasjonal avtale i København er imidlertid ingen grunn til at vi ikke må gå videre med det nasjonale arbeidet for å redusere klimagassutslippene.

Høyre vil kombinere tiltak internasjonalt gjennom kvotehandel som kan gi kostnadseffektive kutt i de globale klimagassutslippene med tiltak for reduksjoner i klimagasstiltak innenlands. Når det gjelder kvotehandel og andre tiltak internasjonalt må man sikre at disse tiltakene faktisk fører til reduksjon i klimagassutslipp som forutsatt. En viktig forutsetning for dette er at de landene der tiltakene gjennomføres har påtatt seg forpliktende utslippstak. Kjøp av klimakvoter for å møte våre utslippsforpliktelser bør derfor først og fremst skje innen EUs kvotemarked.

Det er viktig å utvikle nye teknologiske løsninger som kan få ned klimagassutslippene. Høyre mener at satsing på CO₂-håndtering er moderne og fremtidsrettet. Verdens energiforbruk er sterkt voksende, ikke minst i raskt voksende økonomier som India og Kina. Det internasjonale energibyrået (IEA) slår fast at de nærmeste tiårene, fornybare energikilder til tross, vil de tradisjonelle fossile energikildene som kull, olje og gass være de klart viktigste energikildene. Det betyr at det er helt nødvendig å utvikle renseteknologi for å håndtere CO₂ - utslippene.

Stoltenbergs ”månelandingsprosjekt” har imidlertid hittil kostet svært mye, og produsert svært lite utslippsfri gass. Selv om Høyre er sterke tilhengere av fangst og lagring av CO₂, innser vi at vi ennå ikke vet hva som vil være den teknologiske løsningen for å få dette til. Derfor mener vi at vi først må teste ut ulike teknologier i testanlegg før vi går i gang med fullskala rensing. Her må vi slippe til ulike typer teknologier, i erkjennelse av at den optimale renseteknologien ennå ikke er utviklet. Derfor bør vi satse bredere enn Regjeringens valg av kun to teknologier på Mongstad. Det er en fare for at Regjeringens prestisje når det gjelder løpet frem mot fullskala CO₂-håndtering, og ikke minst tidsplanen for dette, gjør at vi ikke får de beste løsningene. Vi redder nemlig ikke klimaet bare ved å bygge noen prestisjefylte renseanlegg på Mongstad og Kårstø hvis dette blir så dyrt at det ikke følges opp med storstilt CO₂-rensing av øvrige utslippskilder, både i Norge og resten av verden. Det er liten vits i at Stoltenberg vandrer på månen hvis han aldri får selskap.

Høyre vil videre satse på mer fornybar energi gjennom å innføre et grønt sertifikatmarked for fornybar energi sammen med Sverige. Det ser det heldigvis ut som vi får nå. Men dessverre har Regjeringen kastet bort mye verdifull tid på veien. Det aller meste av utslippene av klimagasser kommer fra produksjon eller forbruk av energi. Energi er derfor nøkkelen til klimautfordringen. Vi må få en omlegging fra fossil energi til fornybar, utslippsfri eller utslippsnøytral energi. Norge er i den heldige situasjon at vi har enorme ressurser av fornybar energi som vi bør utnytte bedre, slik som vannkraft, vindkraft og bioenergi. Norge bør med våre ressurser være Europas stormakt innen fornybar energi. Alt ligger til rette for at Norge om noen år bør bli en konkurransedyktig nettoeksportør av elektrisk kraft fra fornybare energikilder til Europa. Eksport av fornybar kraft vil komme til erstatning for europeisk kullkraft, og dermed gi et viktig bidrag til at EU kan nå sine målsettinger om reduserte utslipp av klimagasser. Dette krever imidlertid en kraftig styrking av overføringskapasiteten for elektrisk kraft til det øvrige Europa.

Transportsektoren står for om lag en fjerdedel av klimagassutslippene. Vi må derfor få ned klimagassutslippene fra bilbruken. Det vil vi gjøre samtidig som vi erkjenner at bilen er et nødvendig hjelpemiddel i vår tid, og at det i mange deler av landet ikke er noe alternativ til bilen. Vi vil derfor gjennom en omlegging av bilavgiftene og ved å sette utslippskrav legge til rette for at bilfabrikantene leverer biler med langt lavere utslipp enn tidligere. Samtidig vil vi heve vrakpanten slik at vi får en raskere utskifting av gamle forurensende biler med nye biler med de beste miljøegenskapene. I USA har Barack Obama hatt stor suksess med sin midlertidige økning av vrakpanten på de mest miljøfiendtlige bilene. Det bør vi lære av i Norge også.

Det må lønne seg å opptre miljøvennlig. Dette må gjennomsyre all politikk. Et effektivt system med kvotehandel og avgifter som setter en pris på klimagassutslipp vil gjøre det mer lønnsomt å opptre miljøvennlig. Derfor må arbeidet med omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning fortsette, og ytterligere forsterkes.

Dessverre er det ikke slik at avgiftene i dag alltid legger til rette for å opptre miljøvennlig. Høyre mener at det er galt når det i dag sendes tonnevis med avfall på norske veier til forbrenning i Sverige fremfor å bli brukt til produksjon av fornybar energi i Norge, fordi vi i Norge har en særnorsk avgift på forbrenning av avfall. Denne avgiften vil Høyre fjerne. Dessverre vil ikke Regjeringen det.

Vi må handle både på kort og på lang sikt i klimapolitikken. Vi må både ha kostnadseffektive tiltak som kan gi de nødvendige reduksjonene slik at veksten i verdens klimagassutslipp stanser opp og snus til en nedgang innen 2015, slik FNs klimapanel slår fast, og vi, må ha mer langsiktige investeringer i teknologi som kan gi oss et samfunn i fremtiden med langt lavere klimagassutslipp. Skal vi redusere verdens klimagassutslipp med minst 85 prosent innen 2050, og enda mer i Norge, så må vi få til et teknologisk kvantesprang. Vi må derfor satse maksimalt på å utvikle nye teknologiske løsninger som ikke nødvendigvis er kostnadseffektive i dag, men som er nødvendig dersom vi skal nå klimamålene i 2050. Derfor vil Høyre bruke avkastningen av våre oljeinntekter på en kraftig satsing på klimateknologi. Høyre har derfor fremmet forslag om at det settes av et fond der avkastningen brukes til å stimulere utvikling og utprøving av ny, klimavennlig teknologi.

Verden må, tilbakeslaget i København til tross, ta et formidabelt klimaløft fremover. Høyre er opptatt av at Norge skal delta i dette løftet. Vi tror klimakonsekvensene vil være en rammebetingelse for alle produksjonsmetoder og samfunnsorganisering i årene fremover. Samtidig tror vi at norske bedrifter, forskningsmiljø og organisasjoner har kompetanse, kunnskap og muligheter til å utgjøre en forskjell for fremtidens klima. Norge er privilegert og har økonomiske muligheter til å satse sterkt på dette, men det krever samarbeid mellom næringsliv, forskningsmiljøer og politiske myndigheter.

Bli den første til å kommentere artikkel

Jeg sendte dette brevet til Vietnams statsminister i dag. (Jeg traff Thuy i Hanoi da jeg ble kastet ut av landet.)

Vietnamese writer Tran Khai Thanh Thuy, age 48, was arrested on October 8, 2009 after supporting fellow democracy activists on trial. Your government sent plain-clothes police to harass her family.

Tran Khai Thanh Thuy was hit with bricks and suffered head injuries. The incident was witnessed by her 13 year old daughter who was left alone after police took Thuy and her husband away.

While the couple was detained, your state-controlled media began publishing a fabricated version of the actual events which led to the arrest. Subsequently charged Tran Khai Thanh Thuy with assault.

The jailing of Tran Khai Thanh Thuy and recent sentencing of nine democracy activists highlight the ongoing crackdown in Vietnam against political expression. Human Rights Watch has called Vietnam “a place where the government harshly suppresses peaceful dissent, free speech, independent media, and open access to the internet, and does everything it can to silence its critics.”

I urge you to free Tran Khai Thanh Thuy immediately.

Bli den første til å kommentere artikkel

Det gleder meg stort at filmen Burma VJ er nominert til Oscar for beste dokumentar. Alle de som var villige til å ofre egen frihet og til og med livet for å lage filmen om virkelighetenes Burma fortjener all den støtte vi kan gi.

I dag skal jeg se filmen i anledning Human Rights Wrongs Film Festival. Etterpå skal jeg delta i en debatt om situasjonen i Burma.

Aung San Suu Kyi, leder for NLD da de vant valget i 1990, er fremdeles i husarrest. Der har hun vært i 14 av de siste 20 årene. Militærdiktaturets boligminister sa for kort tid siden av Suu Kyi kommer til å bli løslatt i november.

Trolig ønsker regimet å avholde valg i oktober i år. En eventuell løslatelse i november kommer derfor for sent til at demokratibevegelsenes virkelige leder, Suu Kyi, kan delta.

Burma styres av et ekstremt brutalt regime. Filmen Burma VJ viser hvordan folket gjorde opprør, som igjen ble knust av de militære. Et valg i år, uten massiv internasjonal bistand og et stort antall observatører, vil helt sikkert være preget av massivt valgfusk.

Før eller senere vil folket vilje komme til uttrykk. Spørsmålet er bare når. Internasjonal oppmerksomhet og press vil forkorte levetiden til juntaen. Da må Burmas "naboer" Vietnam og Kina endre sin politikk. De mottar i dag store mengder heroin og tropisk tømmer i bytte mot forbruksvarer. Det er noe bare noen ytterst få i de tre landene tjener på. (men slik er det jo med mye av politikken i kommunistdiktatur)

Bli den første til å kommentere artikkel

Norsk skole må bli bedre. For mange elever fullfører ikke utdannelsen, læringsinnholdet er ikke godt nok og altfor mange skoler har et problem med både mobbing og uro.

Det er samtidig mye godt med norsk skole.

Et interessant trekk er at klasser med et flertall av jenter gjør det bedre enn klasser hvor flertallet er gutter.

Et annet interessant resultat fra de nasjonale prøvene er at store kommuner gjør det bedre enn små, og at Oslo gjør det best. At Oslo gjør det relativt sett mye bedre enn resten av landet mener jeg kommer av kommunenes satsing på skoleledelse, åpenhet om resultater, krav både til elever og lærere og fokus på kunnskap.

Tilbake til jenter. Hovedgrunnen til at klasser med mange jenter gjør det bedre er at de har mindre uro og disiplinproblemer. Det underbygges av de nasjonale prøvenes resultater om engelsk. Jenter gjør det også noe bedre generelt enn gutter.

Bli den første til å kommentere artikkel

Jeg er glad for at barna til Khalid Skah er hjemme i Norge hos sin mor. Jeg er derimot ikke imponert over hvordan det skjedde.

Utenriksdepartementet har flere ganger vært veldig tydelige på at de ikke hadde kjennskap til aksjonen (i mangel på et bedre ord) som fikk barna hjem. Nå viser det seg at det var Gry Larsen, en av Støres statssekretærer, som ikke bare hadde kjennskap, men som også godkjente aksjonen. (i følge VG)

Dette er svært alvorlig for Gry Larsen og jeg kan ikke se et annet utfall enn at hun må gå av fra stillingen sin som statssekretær i UD.

Det var norsk personell ved ambassaden i Marokko som overleverte de to små til to norske spesialsoldater. Foreløpig er det ingen indikasjoner på at de var der på vegne av Forsvarsdepartementet eller norsk UD.

Uansett er dette en svært vanskelig sak å håndtere. Mor til barna har foreldreretten og far har kidnappet dem med til eget hjemland. Det er ikke en ukjent historie. Spørsmålet er bare hvor langt Norge som nasjon kan gå for å hente barna hjem til mor.

Jeg mener det ikke er klokt å gå så langt som er tilfellet i denne saken. Norske diplomater og soldater som henter hjem barn uten rettsvedtak i landet de blir hentet fra er ytterst problematisk og farlig. Bare tenk hvordan vi ville reagert dersom andre land hadde gjort tilsvarende i Norge.

Bli den første til å kommentere artikkel