Visste du at ...

jeg traff Ronald Reagan? Det var dessverre ikke da han sa "myndighetenes syn på økonomien kan oppsummeres med noen få, korte setninger: Hvis det rører seg, beskatt det. Hvis det fortsetter å røre seg, reguler det. Og hvis det slutter å røre seg, subsidier det."

 
En sosialist uten penger er en sosialist uten ny politikk
torsdag 29. juli 2010

Klassekampen meldte i går at Stoltenberg II leverer få saker til Stortinget. Det mener jeg har to hovedårsaker. Intern uenighet har gjort og gjør at saker blir skjøvet ut i tid, utsatt på ubestemt tid eller at Regjeringen dropper å fremme sak. De beste eksemplene er Eierskapsmeldingen og Landbruksmeldingen som begge er kraftig forsinket og Motorferdsel i utmark som ble skrinlagt.

 

Det største problemet for Regjeringen nå er mangel på penger. Det er et amerikansk (eller britisk) ordtak som sier "en sosialist uten penger er en sosialist uten ny politikk". Det kommer vi til å merke i Norge også. Jeg tror antallet saker Stortinget får til behandling vil være svært lavt de neste årene.

 

Fast møtende vararepresentant for SV, Akhtar Chaudhry, sa i dagens Politisk Kvarter at "staten er effektiv", underforstått at vi trenger ikke gjøre endringer der. Karl Eirik S Pedersen, statsråd ved Statsministerens Kontor, sier til en av dagens aviser at Norge har nok penger og trenger derfor ikke Offentlig Private Samarbeid (OPS). Samtidig pågår en opphetet debatt i og mellom regjeringspartiene om skatteskjerpelser.

 

Jeg er overbevist om at skatteøkninger kommer med de rødgrønne fordi en sosialist uten penger er en sosialist uten ny politikk. Det er nok verre for de rødgrønne å bli sett på som handlingslammet eller uten politikk enn å øke skattene.

kommentarer (1)

 
Afghanistans fremtid og vår tilstedeværelse
tirsdag 29. juni 2010

Gårsdagens tap av fire norske soldater er dypt tragisk. De etterlatte og soldatens kollegaer har min dype medfølelse! Terrorangrepet viser hvor vanskelig sikkerhetssituasjonen er og hvor krevende det er å bidra til stabilitet i et land som har vært splittet gjennom hele sin historie.

 

Igjen blusser debatten om det norsk engasjementet opp, det gjorde det også før gårsdagens tragiske tap av liv. De to parlamentariske lederne for SV (Solhjell) og SP (Vedum) har begge sådd tvil om Regjeringens politikk. Selv Utenriksministeren har sagt at dobbelkommunikasjonen er svært uheldig og at det aldri må herske tvil om Regjeringens politikk. APs parlamentariske leder (Pedersen) vil helst kneble de to juniorpartnerne.

 

De verste beskyldningene kommer likevel fra utsiden av politikken. En forsker ved NUPI, Helge Lurås, mener det nå er kun ære igjen vi sloss for.

 

"Det tvinger oss til å bli mye klarere på hva som egentlig står på spill for Norge. Denne krigen kan vi ikke vinne. Nå handler det imidlertid ikke lenger om å vinne en krig, men om ikke å tape ansikt. Så er spørsmålet om det føles meningsfylt for soldater og dø for å bevare NATOs og USAs prestisje" sier Lurås til Aftenposten.

 

Lurås tar feil! Det er fint lite prestisje i dette. Vi er i Afghanistan fordi NATO-landet USA ble angrepet den 11. september 2001, av terrorister med opplæring og fristed i Afghanistan og fordi både FN og vår nærmeste allierte ber oss og andre medlemsland om å være der. Dette handler altså om sikkerhet, og sikkerhetspolitikk, ikke prestisje. Men i en kompleks krigssituasjon som i Afghanistan er utvikling en forutsetning for sikkerhet, og landet trenger desperat etnogenlunde stabilt styre. For å få det til må Afghanistan trene opp et helt sikkerhetsapparat (både hær og politi). Den jobben tar tid. Norske styrker gjør en formidabel jobb i denne treningen.

 

Det er også en rekke andre positive sider ved det internasjonale nærværet. Barn, og spesielt jenter, kan igjen gå på skolen. I tillegg kan afghanerne velge sine ledere, selv om valgene ikke er avholdt etter våre standarder. Infrastrukturen bygges ut og store deler av landet er nå knyttet betydelig bedre sammen. Opiumsproduksjonen er på vei ned, selv om den fremdeles er faretruende høy. Afghanistan er ikke lenger et arnested for terrorister. Listen er heldigvis betydelig lenger.

 

Samtidig er utfordringene enorme. Norge og våre allierte har vært i Afghanistan i 9 år. I løpet av de siste årene har volden økt og antallet liv som har gått tapt er også på vei opp. Verst går det ut over afghanske sivile.

 

Tailban er igjen aktive over store deler av landet og klarer å gjennomføre alt fra rene terrorangrepet til utpressinger av lokalbefolkningen og større offensiver mot utenlandske og afghanske sikkerhetsstyrker.

 

Selv om utfordringene er enorme mener jeg at Norge gjør en svært viktig jobb! Vi er i Afghanistan primært for å bidra til stabilitet og sikkerhet. I tillegg bidrar vi til demokratisk utvikling, velstandsutvikling og skolegang. Grunnen til at Norge ikke trekker seg ut er fordi denne jobben ikke er gjort. Vi kan og må vinne - verken Afghanistan eller det internasjonale samfunnet har råd til igjen å gi landet til Taliban og deres allierte.

kommentarer (3)

 
Mistillit
torsdag 17. juni 2010

I morgen vil Høyre sammen med de tre andre opposisjonspartiene fremme mistillit mot Terje Riis-Johansen.

 

Grunnen til at Høyre nå mener at det er grunnlag for å reise mistillitsforslag er for det første at medlemmene av energi- og miljøkomiteen 16. juni fikk tilgang til Statoil og Gassnovas samkjøringsrapport om Mongstad fra april 2009. Denne viste klart at olje- og energiministeren da Stortinget behandlet testsenteret på Mongstad i mai 2009 visste at fullskala rensing av Mongstad med all sannsynlighet ikke ville være mulig å gjennomføre innen 2014 som planlagt, og at rensingen derfor måtte utsettes. Til tross for dette sa statsråden tre ganger fra Stortingets talerstol, blant annet etter spørsmål fra opposisjonen, at planene om rensing innen 2014 stod ved lag.

 

For det andre har Høyres stortingsgruppe 17. juni mottatt svarbrev fra olje- og energiministeren på våre spørsmål om håndteringen av informasjonen til Stortinget i Mongstad saken. I sine svar tok statsråden ikke på noen måte selvkritikk på informasjonshåndteringen, og mente at Stortinget var informert på en korrekt måte. Samtidig lot han det komme frem at han heller ikke i fremtiden så noen grunn til å endre sin informasjonspraksis i denne saken.

 

Regjeringen har plikt til å legge fram viktige opplysninger som kommer den i hende etter at en sak er fremmet for Stortinget. Dette for å sikre at Stortinget har tilstrekkelig informasjon til å skaffe seg et dekkende bilde. Regjeringen har plikt til å la alvorlige faglige motforestillinger fremgå av saken selv om disse er i strid med regjeringens forslag. Videre må regjeringen ha ansvar for å opplyse om usikkerhet opplysninger er beheftet med. Disse pliktene har statsråden ikke fulgt opp i Mongstad-saken. Derfor er det grunnlag for mistillit.

Bli den første til å kommentere artikkel

 
Rio
mandag 14. juni 2010
Jeg er for tiden i Rio og kommer ikke hjem før onsdag kveld.


Møtet jeg deltar på har et sterkt fokus på politisk utvikling i Latin-Amerika. Det er veldig gode folk som deltar. Det er Høyres søsterparti, Democratas, som er vert.


Rio er forresten ikke det verste stedet å være...

Bli den første til å kommentere artikkel

 
Et sykehus på Sørlandet
torsdag 10. juni 2010

Her følger deler av intervjuet med meg i gårsdagens FVN. Her kommer mine synspunkter godt til uttrykk. Hele intervjuet finner du på http://www.fvn.no/lokalt/article769050.ece?redir=true



- Vi har i dag tre sykehus under en ledelse. Knyttet til de tre sykehusene er det alt fra lokalpatriotisme til kamp om arbeidsplasser, prestisje og profesjonskamp. Summen er at man har hatt betydelig grad av interne stridigheter på Sørlandet sykehus. Dessverre har det vært alt for lite diskusjon om hva slags kvalitet det skal være på sykehustilbudet til sørlendingene, sier Gitmark.



Stadig flere mennesker skal ha behandling, behandlingene blir mer og mer kompliserte og utstyrskrevende og eldrebølgen er på vei. På grunn av stridighetene mellom sykehusene på Sørlandet, og Helse Sør-Øst sitt ønske om at stadig flere sykehusfunksjoner skal legges til Oslo, er Sørlandet den tapende part, og det vil landsdelen fortsette å være om man fastholder tre sykehus, mener Gitmark.



Falsk trygghet
- Det gir en falsk trygghet å ha et lite sykehus lokalt. Statistikk fra blant annet kreftbehandling, viser at dødeligheten øker dess mindre et sykehus er, og jo færre ganger de gjennomfører de forskjellige operasjonene. Godt over 90 prosent av alt som skjer på et sykehus, er planlagt. Vi har beveget oss i feil retning over tid, sier han.



- Tror du det er mulig å gjennomføre en konstruktiv debatt om dette?


- En utredning om ett sykehus vil medføre en hard og opprivende geografisk kamp i landsdelen. Jeg frykter at dette er en debatt som skal spore av i en kamp fra lokalpolitikeres side, om å ønske sykehus til sin kommune. Det vil være usedvanlig skadelig for hele Sørlandet. Vi må bli enige først om dette er en ide det er verd å gå videre med, derfor må man legge geografien til side en lang stund, sier han.



Mange år
- Når er det realistisk å se for seg et nytt sykehus?

- Det vil ta mange år. Først må debatten gjennomføres. Blir vi enige om prinsippet om ett sykehus, må det nedsettes et bredt sammensatt utvalg som får et utvidet mandat til å fremme forslag overfor Stortinget og regjeringen om bygging av ett nytt sykehus. Så vil byggingen ta tid og koste penger. For eksempel kostet nye Akershus sykehus åtte milliarder kroner. Likevel er det avgjørende å få satt i gang diskusjonen nå. Mennesker vil dø unødig dersom ikke politikerne ikke tar denne diskusjonen, sier Gitmark.

Bli den første til å kommentere artikkel

 
Konstruktiv debatt?
torsdag 10. juni 2010

Forslaget mitt om et sykehus på Sørlandet blir slaktet av Arendals ordfører, Toril Rolstad Larsen, og stortingsrepresentant fra Aust-Agder Freddy de Ruiter. Det var dessverre fryktelig forutsigbart. http://www.fvn.no/lokalt/aust_agder/article769247.ece

 

 

Det er flere av Rolstad Larsen utsagn jeg stusser over. Her følger et utdrag:

 

Mange er redde for at Oslo skal tappe Sørlandet sykehus for ressurser og funksjoner? (spørsmål fra Steinar Vindsland journalist i Fvn)

 

"Det må vi kjempe imot. Vi krangler så mye innbyrdes at det må vi slutte med for å kjempe mot Oslo. Vi må holde oss til funksjonsfordelingen vi har, eller lage en ny som alle er fornøyd med."

 

Jeg har ikke tro på status quo. Problemet er nettopp oppslittingen av fagmiljøer og små kompetansemiljø som gjør at presset for å flytte for eksempel karkirurgi til Oslo er betydelig. Det er også ønsketenkning å tro at vi kan finne frem til en funksjonsdeling som alle er fornøyd med når det er begrensede ressurser vi snakker om.

 

- Med så relativt små sykehus som Sørlandet har, frykter mange kompetente spesialister ikke vil søke? (spørsmål fra Steinar Vindsland journalist i Fvn)

 

"Det er klart at det er en viss fare for det. Jeg vet ikke så mye om dette. Men vi får håpe at de beste legene ikke alltid vil på de største sykehusene, sier ordføreren."

 

- Er det ikke sånn det er, at de beste vil til de beste sykehusene? (spørsmål fra Steinar Vindsland journalist i Fvn)

 

"Kanskje, men vi kan ikke tenke sånn heller, da kunne vi endt opp med bare ett sykehus i Norge, sier hun og ler."

 

Dette taler for seg selv.

 

- Hvilke konsekvenser ser du for deg med en debatt rundt bygging av nytt sykehus? (spørsmål fra Steinar Vindsland journalist i Fvn)

 

"Jeg regner med at den blir stoppet. Jeg vil jo tro at sentrale myndigheter ikke vil være med på det med to såpass store og moderne sykehus som vi har. Jeg håper debatten dør ut av seg selv, sier Rolstad Larsen."

 

Jeg håper likevel at det skal være mulig å få til en helt nødvendig og konstruktiv debatt om dette temaet. Sørlandet har i dag tre sykehus, i henholdsvis Flekkefjord, Kristiansand og Arendal. Vi skal ikke mange år tilbake for å finne sykehus i Mandal og Farsund også.

 

Dessverre taper de tre sykehusene konkurransen mot det sentrale Østlandet. Det kan vi ikke sitte stille å se på, for taperne er Sørlandets befolkning. Jeg mener at jeg (og alle mine kollegaer) har en plikt til å kjempe for et best mulig helsetilbud til landsdelens befolkning. Dette forslaget vil, etter min mening, bidra klart til det.

Bli den første til å kommentere artikkel

 
<< Start < Forrige 1 2 3 4 5 Neste > Slutt >>

Resultat 1 - 12 av 57
Copyright © 2007 - 2009